Jeg vet ikke hva jeg hadde av forventninger, men det jeg vet er at de ble overtruffet! Jeg synes det overordnede grepet med å skrive en trilogi der du beveger deg bakover i historien til hovedpersonen er spennende og forfriskende (jeg har ikke støtt på den ‘arkitekturen’ i noe av det jeg har lest tidligere, men det sier kanskje mest om min egen manglende litteraturkunnskap). Så er det flere av de litterære grepene dine som får meg til å smile, og ikke minst stoppe opp og tenke, noe jeg mener at god litteratur skal gjøre med meg. Ett av dem er at du av og til lar fortelleren selv tre fram med en liten kommentar før du fortsetter fortellingen. Et annet er at du introduserer noe av plottet og venter til senere med å vise meg som leser hva som ledet fram til akkurat det. Det er jo også konsistent med det store spørsmålet (vad gjorde flickan?) som vi sakte, litt og litt får belyst, men som vi aldri blir ferdig med å undres over eller får et endelig svar på. Til dette leserutbyttet tilhører også hvordan du introduserer Ann-Marie første gang. Og så er det K sine forhold til de ulike mennene, der jeg synes du beskriver hele sekvensen både spennende og virkelighetsnært, fra en første usikker interesse, gjennom forholdets høydepunkt(er) og fram til det litt etter litt går mot sitt opphør. Disse historiene, i musikktermer et slags forløp av crescendo – diminuendo, minner meg om det forholdet Jenny Erpenbeck beskriver i Kairos (og det er ingen dårlig attest!) og jeg liker også veldig godt måten du ser ting som hender underveis i disse forholdene først i den enes, deretter i den andres perspektiv. Sammen med Tant på Väg – bort och vidare trer du for meg med denne boken fram som en virkelig spennende forfatter med en tydelig, egen litterær profil. Nå ser jeg fram mot Tantens tidigare tillvaro. (Geir Johansen, 2026)